Bilder av alt annet enn de nye ananas-glassene mine

      

Hater og elsker kaloritelleren

Her om dagen kom jeg innom en app jeg lastet ned for tusen år siden… Den heter Shape Up, og der kan du plotte inn alt du spiser og drikker på en dag og telle hvor mange kalorier du har fått i deg. For å starte er du nødt til å legge inn vekt, høyde og alder for å måle BMI. Og gjett hva jeg ble? OVERVEKTIG! Ikke det at jeg noen gang hadde trodd at jeg ville havne i kategorien undervektig, men jeg har vel aldri sett på meg selv som overvektig heller… Men det gjør man kanskje ikke hvis man faktisk er overvektig heller? For å være helt ærlig gjettet jeg litt vilt på den vekten, og forhåpentligvis har jeg gjettet feil- altså for mye. I tillegg lå jeg på normal hvis jeg fjernet en kilo- så helsefarlig er det nok ikke. Men SERR- overvektig?!
Noe av meg synes dette var litt festlig, blant annet fordi jeg bruker str 36 i klær og i tillegg fordi en app kan fortelle meg om jeg er tjukk eller tynn uten å i det hele tatt se meg eller måle bredde på kroppen min. Så litt tøff og ironisk er det jeg hadde mest lyst til å være. Men sånn egentlig; OH MY GOD! IT´S ON!!!

Nå har jeg de tre siste dagene lagt inn alt jeg har puttet i meg på denne appen, og talt hver minste kalori. Det er på en måte spennende, og sikkert ikke så dumt å se hva det du putter i deg inneholder. Jeg har jo lenge ønsket å bli smalere, og det er jo en veldig fin måte å følge med på at du putter i deg mindre enn det du forbrenner. I tillegg ser jeg jo at hvis jeg har lyst på en ekstra god middag eller dessert, må jeg legge til en times gå tur for å holde meg innenfor dagsmålet.

På en annen side så føler jeg meg litt dum for at jeg er så crazy når det gjelder kalorier, når jeg vet at så mange sliter med overvekt- ikke bare på en app. Jeg har alltid vært nødt til å spise sunt og passe på mengde for å holde meg på normalen, og jeg har et enormt søtsug som må passes nøye på. Allikevel har jeg aldri trengt noen større drastisk forandring enn 3 dager på trening i uken og litt sunnere mat for å gå ned. Så jeg er ingen bortskjemt «skinny-bitch», men føler meg i en helt normal størrelse der jeg gjerne vil gå ned for å «perfeksjonere». Men jeg vet at noen trenger å gjøre mye mer enn meg bare for å «normalisere» kroppen sin.

Jeg kjenner jeg er så lei av å være misfornøyd med meg selv. Ikke fordi jeg ikke gidder å gjøre det som må til for å bli fornøyd, men fordi at når man har gjort det så finnes det noe annet man er nødt til å ikke like. Man får aldri lov til å være helt fornøyd, og når man føler seg ganske greit kommer det en app i trynet ditt og forteller deg at du er overvektig. Pokker ass.

Jeg er digg og du er digg. Happy ending

GODT Å SE AT DET IHVERTFALL HAR GÅTT RETTE VEIEN