arkiv

Månedlige arkiver: september 2012

Man må velge hvem man er hele tiden. Man må velge skole, jobb, interesser og venner ut i fra hvem man er, og man velger ut i fra hvem man vil ende opp med å være. Det høres kanskje kynisk ut at man velger venner, men sånn ser ihvertfall jeg det. Vennene dine burde være håndplukket fra øverste hylle, da det er de som påvirker hvem du er. Hvilke venner du har avgjør jo da hvem du ender opp med å bli.

For å finne ut hvem en vil ende opp med å bli trenger en inspirasjon. Inspirasjon fra forbilder og drømmer… En ting som bekymrer meg er hvor mange flere og større drømmer jeg hadde som liten… Er det sånn at det dabber av på veien? Så vidt jeg husker det, var det mye enklere å ta de store avgjørelsene som barn. Enten fordi de ikke trengte å tas enda, eller fordi man ikke var redd for å drømme den gangen. Man visste akkurat hva en drømte om, og det ble derfor enkelt å legge planen klar.

Hvorfor følger en ikke nødvendigvis de drømmene som voksen? Er det på grunn av valgene en har tatt underveis, som har endret den du er og samtidig endret drømmene dine? Drømmene føles ihvertfall lenger unna og mer «blurry» nå, men de er vel kanskje fortsatt de samme. På en eller annen måte er drømmene faktisk de samme, bare litt lenger unna. Kanskje det er nettopp det som er skummelt, at hvis det er sånn at drømmer med årene faller lenger bort, vil de kunne forsvinne? Og hvis de forsvinner, hvordan skal man da kunne velge noe som helst når en ikke har en drøm om hvem en vil være?

På en annen side, er det betryggende og kunne gi meg selv svaret om at det som veileder meg  på veien mot det jeg skal bli er drømmene mine… Da vet jeg hva jeg skal holde fast i for å gå riktig vei.

Meg + kjøkken har vel aldri vært = sant. Men i det siste har jeg blitt litt crazy. Ikke perfekte, men hvis jeg bare lager macarons fremover kan det jo hende at det blir ganske bra til slutt? Jepp- da blir det macarones til frokost, lunsj, middag og kveldsmat frem til juli.